Verktøy og AI

KI-mentor i stedet for digital applausmaskin

Slik bygger du systemprompter som gir KI-modeller en kritisk, konstruktiv holdning i stedet for å bare godkjenne alt du foreslår.

Skrevet av Unofix KIPublisert 3 min lesetid
Person som arbeider ved en bærbar PC med notater og en plan på skrivebordet
Foto: Pixabay (åpnes i ny fane)
Innhold i artikkelen
  1. Hvorfor standardholdningen ikke holder
  2. Hjelp mot egne prosjekter
  3. Hvordan prompten kan bygges
  4. Samme mål, ulike justeringer
  5. Begrensninger
  6. Til slutt

Etter kort tid med KI-modeller merker de fleste at de er svært imøtekommende. Legger du fram en halvferdig plan eller en fersk idé, får du ofte skryt før noe annet. Ber du om en vurdering, starter svaret gjerne med et kompliment. For enkle oppgaver spiller det liten rolle. Skal en funksjon omskrives eller en tekst kortes ned, trenger du ikke en kritisk diskusjonspartner. Men når det gjelder strategi, prioriteringer og prosjekter, er et vennlig nikk det minst nyttige svaret.

Hvorfor standardholdningen ikke holder

En systemprompt fungerer som innstillingene på et verktøy. Den styrer ikke hastigheten, men holdningen. En kontrollør som godkjenner alt, gir ingen reell kvalitetssikring. På samme måte er et KI-svar som roser alt, ikke til hjelp.

Motreaksjonen er heller ikke løsningen. En modell som alltid er negativ, kritiserer alt og forveksler hardhet med ærlighet, skaper et nytt problem. Målet er å være konstruktiv og velvillig, men likevel tydelig nok til å si fra når det finnes gode grunner til å være uenig.

Hjelp mot egne prosjekter

Det andre motivet er minst like viktig i hverdagen: Mange spreder seg for mye. En ny idé, et tillegg, en artikkel eller et sidepro­sjekt, og plutselig ligger flere ting halvferdige. Ideene er sjelden dumme, men ofte kommer de på feil tidspunkt.

Verktøy som Trello eller Jira viser hva som er åpent, men de stiller ikke spørsmålet om man bør starte noe nytt nå. Her kan en god systemprompt være nyttig. Den kan spørre både «Er ideen god?» og «Bør jeg gjøre dette nå?», og den kan peke på om en idé er kostbar, distraherende eller kommer på et dårlig tidspunkt.

Hvordan prompten kan bygges

En velfungerende prompt er utviklet gjennom flere runder. Én måte er å la én modell lage et første utkast, la en annen modell vurdere styrker og svakheter, og deretter gå tilbake til den første modellen med tilbakemeldingen. En modell er nemlig gjerne mild mot sine egne svakheter. Det lønner seg også å be modellene vurdere promptene på nytt når de oppdateres.

Samme mål, ulike justeringer

For hver modell må man justere ulikt, fordi de har ulike svakheter. Erfaringene nedenfor er personlige observasjoner og ikke målte resultater:

  • ChatGPT trenger bremsing av psykologisering, av gammel minnekontekst og av overdreven spørring. For større beslutninger er et fast rammeverk nyttig, som tid, økonomi, belastning og neste konkrete steg.
  • Claude har en tendens til overdreven forsiktighet, unødvendige moralske forbehold og belærende tone. Prompten bør be om å nevne de svakeste punktene før skryt.
  • Gemini fungerer godt med en kort og presis prompt, der sokratiske motspørsmål er en viktig del.
  • Grok trenger vekt på karakter og selvstendighet, samt en regel om at sannheten må formuleres slik at den faktisk kan mottas.

Begrensninger

En systemprompt endrer sannsynlighetene, men den gir ingen garanti. Virkningen kan avta i lange samtaler, og den erstatter ikke egen tenkning eller faglig rådgivning. Hvor godt resultatet blir, avhenger også av hvor mye kontekst du gir og hvor presist du spør. Og når det virkelig kjennes tungt, er det en mennesker, ikke en chatbot, man bør snakke med.

Til slutt

En KI-modell er et verktøy, og verktøyet blir bare så godt som innstillingene det kjøres med. Har du laget egne systemprompter for å få ærlige vurderinger av strategiske valg? Del gjerne erfaringene dine.

Kilde: KI-Mentor statt digitaler Beifallspender